Det er lenge siden jeg har tatt meg tid til å lese, og nå, når jeg endelig har prioritert min gamle besettelse, har jeg innsett hvor mye jeg virkelig savnet det!
Det å gå rundt hele dagen, ør i hodet fordi en bok holdt en våken til langt på natt, og kun ha tanke for neste sjanse til å sluke noen flere sider, DET er saker, det!
Boka jeg er så inni granskauen opptatt av, er "Twilight". Fremdeles er jeg ikke helt sikker på hvorfor; selvfølgelig, tilstedeværelsen av vampyrer kan jo gjøre det meste interessant, men jeg er samtidig redd for at den skal utarte seg til en romantisk boble istedenfor det skarpe og småmorbide blodbadet jeg håper på.
Derfor tenker jeg konstant på Bella og Edward, uten egentlig å ha et indre bilde av de to (egentlig litt rart; når jeg leser, lever jeg meg inn i historien, men ser ikke karakterene eller hendelsene), samtidig som jeg håper at han snart skal ta til fornuft og suge blodet ut av henne i en stooor slurk. Snille vampyrer er rett og slett litt juks - mørkets krefter skal ikke ha glorie!
Hittil i boka har Bella fått Edward til å avkrefte kistesoving og lyssensitivitet, og jeg forstår jo at det er viktig å avlive slike myter før man innleder et forhold, men hvorfor i helsike var ikke det første spørsmålet dette: "Kan jeg få se huggtennene dine?"...?
Med håp om at høytiden vil bringe flere høydepunkt i den mørke trilogi som Heidi tipset meg om, og at blodet vil fosse ettersom sidene blir slukt, avslutter jeg dette innlegget, og begynner forberedelsene for å gå til ro.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar