Ferdig!

Det er en underlig følelse; jeg er ferdig! Ferdig med videregående, med Katta!
Ferdig med eksamen, ferdig med lærere, ferdig med hele sulamitten! Det er så utrolig deilig, og 6-eren på muntlig eksamen var en flott avrunding! Kommer jeg til å savne disse tre årene som så plutselig var forbi? Jeg tror egentlig ikke det... De har vært slitsomme, og ikke utpreget hyggelige (Jeg er helt klart den mest overskyede solstrålen klassen har hatt, jfr. Årboka), og nå er det egentlig bare deilig å være ferdig! Jeg er ikke å finne blant dem som sørger over at tiden med teater og hundrevis av elevlag er over, og de menneskene jeg er i stand til å opparbeide et savn etter, vil jeg jo holde kontakten med nå også (nettopp, dere det gjelder blir altså ikke kvitt meg med det første - jeg skal henge på dere som en flått bak Oscars øre!). Så hva er det egentlig jeg skal savne? Både barnehage, barneskole og ungdomsskole er avsluttede kapitler jeg ser tilbake på med både vemod, glede og savn. Om et par år vil kanskje også årene på Katta føres inn blant de korte epoker av livet som jeg kan se tilbake på med blandede følelser?
Det gir jeg ganske enkelt en god dag i nå - det er sommer, det er praktisk talt ferie, og med mindre jeg strøk på en av de skriftlige eksamener, har jeg tatt artium!

(I sann Renate-stil feires selvfølgelig dette med sene kvelder fylt med slektsgransking og Facebook. Det er godt å være slektsgranskernerd på digitalarkivet!)

God sommer, alle som én - Nå er det UiO neste!