Jeg er glad i byen min!
Mens jeg satt på bussen hjemover i dag, etter å ha deltatt på et møte i regi av DiS Oslo/Akershus på Riksarkivet, tenkte jeg på byen jeg som passerte sakte forbi vinduet. Jeg er født og oppvokst her. Dette er min by. Men det kan ikke skyves under en stol at deler av byen er alt annet enn vedlikeholdt, stygg og sjarmløs. Det renner over av importerte tiggere som sitter med foldede hender og klynker "please, Jesus, thank you, please!", folk kaster avfallet sitt rett på gata, maling og murpuss er mange steder en mangelvare.
Kollektivtilbudet er langt fra godt, med forsinkelser og dårlig informasjon. Likevel, jeg ville ikke byttet bort byen min med noen annen!
Jeg elsker Oslo, ikke ufullkommenheten, ikke feilene. Heller ikke de positive sidene. Jeg tror at jeg elsker Oslo slik man elsker familie - det er ikke fordi det enkelte familiemedlem har bestemte egenskaper du verdsetter at du er glad i det, det er fordi vedkommende er mor, far, søster eller tippoldefar - tror jeg, da!
Slik sett er altså Oslo litt som et familiemedlem - jeg kan ikke finne noe positivt ved byen utover at den er av overkommelig størrelse(?) og at den rommer både Norli, Panduro Hobby og Clas Ohlson.
Ja, jeg elsker Oslo. Betingelsesløst.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar