Hjernen min er som en sikring - hvis den blir overbelastet, går den. Hukommelsen slår seg av, og jeg blir gjort om til en lallende, likeglad og pseudoharmonisk klump som tar alt med ro. (U)heldigvis slår den seg automatisk på igjen når spenningen reduseres et par hakk, slik at jeg kommer tilbake i normalt modus, men dens lille time-out har antageligvis reddet harddisken min fra overopphetning:-)
Jeg er glad i hjernen min, og jeg setter veldig stor pris på å få være en lallende klump av og til. Selv om den lallende klumpen ikke klarer å tenke helt klart, legge planer eller bekymre seg. Det er veldig, veldig deilig!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar