Eksamen, fylleangst og førjulstid

Nå er det skrekkelig lenge siden jeg har skrevet her, men jeg nekter å la bloggen min dø!
Om en uke har jeg eksamen, og mappeinnleveringen som utgjør 40% av avsluttende karakter, foregår på mandag. Eksporterte nettopp det samlede arbeidet til en PDF-fil, og dermed er den virkelige hodepinen ute av verden. Deilig! Nå kan jeg fokusere på pensum, og ta igjen det forsmådde:-)
Denne helgen begynner jula på jobben, med søndagsåpent og greier, og jeg må ærlig innrømme at jeg gleder meg stort! Selv om handelsstanden anklages for å utnytte høytiden på det groveste, er det ikke «vi» som har gjort noe galt her; Julen har i stor grad gått fra å være en kristen høytid til å bli en familiehøytid, hvor det er familie og venner som står i høysetet og skjenkes gaver, til forveksling lik de tre vise menn, hyrdene, og hele den gjengen. Og jeg applauderer denne utviklingen i min ateisme - for meg handler ikke julen om Jesu fødsel, mirakler eller julestjerner, men om, ja nettopp, familie. Ro, vinter, samvær og gaveutveksling. Julesanger. Kall det gjerne hyklerisk å pynte juletreet mens man synger "deilig er den himmel blå" og samtidig forsverge både Treenigheten og den himmelske hærskare. Gjerne for meg. Bare sammenlign det med det hykleriet som "godværskristne" representerer, de som bekjenner seg den kristne tro av frykt for å havne i Helvete, men som aldri gjør en god gjerning alle sine dager, i håp om at dåp og konfirmasjon skal redde dem ut av djevelens klør...
Dette ble veldig krast, og alt annet enn julepreget, men hva er vel dette, annet enn en blogg av digresjoner?
Nå har jeg med vilje hoppet over stikkord nr. 2, nemlig fylleangst. De som kjenner meg, under seg kanskje hva fylleangst har med meg å gjøre, jeg som ikke kan drømme om å smake på noe alkoholholdig, og som sannsynligvis ville gjort noe straffbart mot den som forsøkte å lure i meg noe av faenskapen.
Men jeg har hatt min egen form for fylleangst i lang tid. I betydningen "angst for fyll". Jeg har ganske enkelt ikke noe ønske om å få innsyn i min omgangskrets innerste vesen, dersom nettopp dette er så lite tiltalende at de holder det for seg selv i edru tilstand. Forrige lørdag ble jeg imidlertid kurert, i alle fall for en stund - det var nemlig tid for julebord, noe jeg så frem til med skrekkblandet fryd, men som jeg kunne forlate med et smil om munnen og mange hyggelige minner.
Jeg sier ganske ofte at jeg er i stand til både å være meg selv og å ha det gøy i upåvirket tilstand, noe jeg vil våge å påstå at jeg beviste på lørdag - jeg hadde det rett og slett utrolig koselig, noe jeg vil takke både kollegaer, edru som stupfulle, for! Jeg var glad i dere før, og jeg er enda gladere i dere nå:-) Så takk igjen!

Kanskje var dette et julemirakel? Kanskje var julebordet for meg hva Jesus var for sin tids krøplinger?

Den lamme går og den blinde ser,
og Renate frykter ei fyll no' mer!