Utbedring av rommet mitt

Det er en utfordring å få plass til 650 bøker på et soverom uten at det går ut over plassen man gjerne skulle brukt til andre ting. En veldig stor utfordring, faktisk, og kilden til en del hodebry, f.eks. i forbindelse med nye bokkjøp (hvor gjør man av fem nye bøker når hyllene allerede er sprengfulle?). For litt siden eliminerte jeg en meterhøy stabel med DVD-er ved å henge opp et par hyller til av typen LERBERG (geniale saker - tar minimalt med plass, og koster nesten ingen ting), men nå var det behov for atter en tur til IKEA!
Jeg må innrømme at jeg ganske enkelt hater varehusene - i likhet med min mor har jeg litt problemer med å lunte etter omfangsrike familier som tydeligvis legger søndagsturen til Furuset en tirsdag formiddag, og har allverdens med tid. Dem om det, men er det for mye å be om at de i det minste prøver å opprettholde en passasje av "gangfeltet" hvor resten av oss kan passere? Vel, uansett, elsker sortimentet, hater varehuset. Fant meg en ny stol (som jeg sitter i i øyeblikket), ettersom den gamle var i ferd med å knekke. Noe sier meg at skrivebordsstoler ikke er laget for folk som gjerne sitter med beina i kors når de jobber foran dataskjermen, så det er blitt en del belastning som den tydeligvis ikke var skapt for. Det nye vidunderet har allerede sjarmert seg inn i hjertet mitt, så jeg er svært lykkelig! I tillegg ble det tre nye lamper - taklampa hadde tatt kvelden etter å ha surret fælt i lengre tid, og jeg holdt derfor på med diverse monteringer frem til middagstid, og følte meg som en skikkelig handy-woman etterpå!
Nå feirer jeg med å gå bananas i Platekompaniets mp3-avdeling; slik jeg ser det, er det greit å "låne" en sang, f.eks. laste den ned fra youtube eller lignende, men dersom man hører mye på den (dvs. at den faller i smak), bør man kjøpe den i tillegg - lager jeg et produkt, forventer jeg at folk betaler for å bruke det. Det er greit med en gratis demonstrasjon, men ikke mer...
Har funnet resten av Kents album; fra før av har jeg Tillbaka til samtiden og Vapen & ammunition, og elsker dem begge, og nå blir det et par-tre til i samlingen, dog kun i digital form (synes det er interessant at Play.com uten å mukke sender hva det skulle være til Norge uten å kreve en penny i portoomkostninger, mens Platekompaniet skal ha 30 kr for å sende en skarve CD innenlands). Dette har nå også ledet meg til Saltmannen, en svensk oppsamling av såkalte mondegreenere (etter Sylvia Wright som i sin ungdom tolket teksten "and layd him on the green"(The Bonnie Earl O' Murray) som "and Lady Mondegreen", altså tekster som er blitt oppfattet feil av tilhørere), hvor jeg har hatt noen alldeles fortreffelige minutter, ledd meg halvt ihjel og støttet det hele ved å bestille boka, som Capris skal ha 41kr for (der røk visst årets julegavebudsjett!). Dette fikk meg til å tenke på sangboka av Elin Prøysen som jeg gikk til anskaffelse av under mammutsalget. I den fant jeg mange skillingsviser som jeg hadde hørt på frem fra glemselen-CDen min (som jeg elsker veldig høyt), blant annet sangen om lille Ester som dør fordi faren hennes er en dranker og moren er død. Skrekkelige saker, selvfølgelig, og bedre ble det ikke av at jeg ikke kunne fatte og begripe følgende tekst: «å broder, minns du da mamma levet, hvor anderledes det var mot nu, i kolde vintre vi eide høet og pappa vente å kjære du». Spekulasjonene gikk i retning av at Høet kanskje var et slags skur eller ei stue (Tomannsbolig med hø selges/Ola, se å få grisen ut av høet!), mens dette med pappa vente å kjære du virket som et klassisk eksempel på dårlige sangtekster... Boka opplyste meg imidlertid om at det var "ei behøvet.. på pappa vente", og sannelig fikk ikke sangen mening!

Og der har vi mer eller mindre dagens hendelser snurret sammen! Takk og god natt!