Don't take America out in public...?

Er det ikke underlig hvordan noen ting bare limer seg til hjernen? Noen husker registreringsnumre på biler. De sitter som støpt. Andre husker bilmerker. Telefonnumre. Rutetider. Historiske fakta. Potensielt nyttige ting, med andre ord, f.eks. dersom man blir overkjørt av en bil, skal ta en buss til Hønefoss eller stå på en historieprøve (ikke bokstavelig - det er ganske meningsløst, med mindre man har veldig såre føtter og prøven er skrevet ut på veldig mykt papir. Som er uhyre usannsynlig). Jeg husker ikke sånne ting, langt ifra. Jeg husker sangtekstene fra "Den spanske flue" og de fleste Disneyfilmer jeg har sett og elsket. Islands ESC-bidrag fra 2004. På et tidspunkt kunne jeg ramse opp 400 hunderaser. Norske konger og dronninger mellom Harald Hardråde og Håkon Håkonson begynner å bli litt rusten, men satt en gang som støpt. Jeg tror det henger samnmen med alle digresjonene og assosiasjonene... Som da jeg på vei til jobb hørte på Monty Python-albumet Sings på iPoden, og kom innom den sjarmerende "Penis Song" fra The Meaning of Life. Da den tonet ut og gikk over i "The Accountancy Shanty", ble jeg litt satt ut, for dette var jo helt feil... Etter "Penis song" skal nemlig "America" av Rammstein komme! Og det er jo logisk?
Og det er det faktisk, når man er meg! Det har seg nemlig slik at jeg fikk min første mp3-spiller i 2004. Det var en nett liten USB-sak med 128mb minne (!) og en knapt 4x1cm lang skjerm, og den rommet det jeg på den tiden trengte av musikk. Denne musikken omfattet bl.a. nesten alle sangene fra The Meaning of Life ("Every Sperm is Sacred", "Galaxy"), og "America", og tydeligvis var rekkefølgen akkurat den samme hver gang... Jeg kjøpte ny mp3-spiller året etter, så det er om lag 5 år siden jeg hørte disse to sangene i den rekkefølgen, men likevel er det akkurat slik det skal være... Hvor lenge skal det egentlig vare?
(Senere på kvelden, da jeg var innom Rimi, hadde jeg den tvilsomme gleden å ha Monty Pythons "Medical Love Song" på øret da jeg skulle betale... Det kommer ikke til å skje igjen, for å si det sånn...)

Men man kan jo spørre seg: hvorfor er det så forbasket vanskelig å huske noe nyttig når slike bagateller sitter som støpt?