Noen ganger er man nødt til å gjøre veldig kjedelige ting. Som å regne ut alle de førtitre eksempelregnestykkene i matteboka, selv om du forsto tegningen etter én oppgave, eller som å skrive teksten til "Alle fugler små de er" med den standardiserte formskriften som skriveboka lærer deg, selv om du aldri vil prestere å få en slik merkelig håndskrift i virkeligheten, og egentlig ikke ønsker det heller, ettersom den er så vrien å lese. Men så har man de tingene som får de nevnte eksemplene til å fremstå som interessante og utfordrende, og som i tillegg er frivillige... Ja, dere hørte riktig: nikjipe ting man gjør fordi man har lyst. Hvorfor vil noen gjøre noe sånt?
Som alltid ellers, må det ligge en belønning frem i tid, som når det gjelder meg og min hang til å bruke time etter time på å oversette sære programmer til norsk. Og jeg kan love dere: det er forbasket kjedelig! Noen ganger har andre begynt på jobben, og du må tilpasse deg deres standarder eller endre alt de har gjort feil, mens du må gjøre alt fra scratch andre steder. Noen ganger møter du på så mange rare uttrykk at du bare gir opp og kopierer den engelske versjonen, for så å få dårlig samvittighet - for det er jo morsmålet ditt du kjemper for!
Jeg har personlig krøllet med den norske språkdrakten til Collectorz.com-programmet Book Collector, hvor jeg har registrert så godt som alle bøkene mine, samt numismatikkprogrammet Collection Studio, som jeg oversatte for å kunne gi en lisens til bestefaren min. For øyeblikket fikler jeg med Invelos' DVD Profiler, som altså er en database over filmer. Sistnevnte er delvis oversatt, og det eneste som er mer frustrerende enn fraværende/dårlige oversettelser, er virkelig delvise oversettelser - det blir jo Norwenglish hele veien! Men herlighet så kjedelig...
Men noe må man jo ta seg til når TV-en er til reparasjon?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar