Ferskendyret kommer!

Jeg får litt noia av å spise fersken.

Den myke, dunete overflaten får den til å føles som et dyr - et ekorn eller en bøffel, eller noe midt imellom, og jeg forventer halvveis at ferskenen jeg gnomser på skal skrike til i det jeg biter, for så å pile bortover gulvet på bittesmå bein mens den etterlater seg et spor av fruktsaft på parketten. Forstyrrende saker!

Da er det bedre med nekatiner, for de er jo helt glatte! Helt til du får et mentalt bilde av at nektariner kun er hårløse utgaver av ferskendyr, at det faktisk er snakk om noe så eksotisk som en kinesisk nakenfersken, og at den også er troende til å våkne til live.

Ferskendyret er selvfølgelig ikke dødt - man selger ikke døde dyr med pels i matbutikken. Det eneste stedet du får døde dyr med pels er hos buntmakeren, men da mangler gjerne selve dyret, og da spiser man det ikke.

Det som gjør ferskenspising enda litt mer skremmende, er at de sannsynligvis er flokkdyr. Om en bananklase var levende, hadde den sannsynligvis hatt én hjerne og flere armer/bein, mens frukt som nektariner og ferskener er kurvbaserte enkeltindivider. Sannsynligvis var flokkens opphav to ferskendyr som ble plassert i en kur sammen før de begynte å formere seg. Dermed kan man sammenligne en kurv fersken med gammentestamentlig innavl, og resultatet av slikt er som kjent aldri særlig bra. Om ferskenene er levende, er de med andre ord sannsynligvis halvrabiate, åndsskadde, frådende flokkdyr med en imponerende evne til å jakte samlet. Og hva gjør flokkdyr? Vanligvis nedlegger de bytter som er langt større enn dem selv. Hva er da det perfekte bytte for en fersken? Et menneske!

Så når menneske møter fersken, og ferskenen brøler i smerte, er det ikke bare fare for at den vil stikke av, det er en overhengende fare for at resten av kurven vil komme stormende til unnsetning og spise deg opp.
På den positive siden er det jo mulig at ferskendyret kan temmes (i motsetning til Miley Cyrus), og dermed har vi muligens det nye store for søte dillejenter som hittil har sverget til chihuahuaer (også kjent som gneldrete rotte med øyne som tinntallerkener) fra lugubre valpefarmer i Rabiesland - en miniatyrhund kan (og bør tydeligvis) puttes i veska, men egner seg dårlig når du er på fest og skal ha en finfin og upraktisk selskapsveske. Ferskener, derimot, kan du ha i lomma, og går du tom for plass, kan du alltids spise den! Ikke krever de mye stell heller, og når du først kjøper en, er du ikke bundet til den i de neste 12-18 årene. Ikke blir det store veterinærregninger av det heller! Og er du allergiker, kan du selvfølgelig kjøpe en nektarin, bare du husker å smøre den med solkrem om sommeren.

Føler du deg litt trist og lei, kan du ta frem ferskenen Frode og stryke dunet hans mens du deler alle dine sorger med ham, og til gjengjeld drypper han litt halvråtten fruktsaft på deg.