Rosiner og en lilla ku

Eksamensnerver er noe jeg vanligvis går fri for. Jeg gjør (omtrent) så godt jeg kan mens jeg leser til en eksamen, legger meg til å sove, står opp og gleder meg til det er over. Det så ut til å gå slik også denne gangen, da jeg la meg kvart på elleve igår for å få nøyaktig åtte timer med søvn. To timer senere var jeg fremdeles lys våken, og hadde funnet ut at det øverste høyre hjørnet av dyna mi luktet oljemaling fra søstrene Grene i København. Det begynte å bli kritisk, og heldigvis kunne litt musikk fra ipoden få meg til å sovne, men da var klokken godt over ett om natten. Resultatet var at jeg var trøtt som ei strømpe da jeg våknet idag, og ankom Blindern ekstremt uopplagt. Tok en tur innom bunnpris for å se om de hadde en eller annen form for energidrikk som jeg ikke hadde fordommer mot, men den eneste jeg fant hadde grapefruktsmak, og da tenkte jeg som så at det heller fikk være. Så jeg kjøpte en icekiss (youghurtis med bringebærtrekk! Veeeldig god!) og forlot åstedet. Emballasjen satte seg fast da jeg skulle trekke ut isen, så isen brakk i to, og jeg måtte prøve å få spist den delen som satt i plasten før den smeltet, og fikk en heidundrende hjernefrys! Våknet litt av den, men så neppe særlig smart ut der jeg hastet oppover mot Sophus Bugge med tårene strømmende fra det ene øyet... Så ankom jeg da lesesalen hvor vi skulle sitte i opptil seks timer, og den var både varm og tett. Det der kunde jeg slettikke lide! Dask på lanken til UiO som gir oss slike eksamenslokaler!
Det ble ikke så mye bedre av at vi satt midt imellom etnologi/folkloristikk- og nordistikkbøkene - jeg ble sittende å ønske meg bort til bokhyllene for å kikke, og da ble det lite oppmerksomhet mot oppgaven... Snart konsentrerte jeg meg imidlertid godt, og skrev mine sider, gjorde mitt beste og var fornøyd. Innimellom satt jeg og drodlet på kladdearket, og fant ut at "Synnøve Solbakken" ligner besynderlig mye på "Løvenes konge 2". Eller, det er vel sannsynligvis omvendt... også er Sæmund Granlien langt mer sympatisk enn løvinnen Zira...
Jeg hadde forøvrig to store bekymringer mens jeg skrev: den ene var en sær idé om at Torbjørn Granlien ikke het Torbjørn, men noe helt annet, og at jeg dummet meg skikkelig ut, og det andre var rosinene mine.

Igår kjøpte jeg nemlig en eske rosiner på Kiwi som jeg liksom skulle spise litt av under eksamen dersom jeg følte for det. Føle for det, det gjorde jeg, men de pokkers rosinene fikk jeg ikke spist! Inni esken var det nemlig en pose, og den skulle man ganske enkelt åpne ved å trekke i to ender. Veldig greit, men umulig å få til... Jeg rev og slet, men posen var urokkelig! Jeg kommer sannsynligvis til å nære et hat mot  akkurat denne posen til krampa tar meg, og skal huske å ta med saks neste gang jeg har eksamen...
Jeg fikk gjort mye annet også i løpet av de fire timene jeg orket å sitte der. F.eks. satt jeg og sang "Lilla ko" for meg selv, og så for meg at det egentlig skulle være "Lila ko" (en lilla ku). Det var underholdende saker, kan du tro!

Nå skal jeg være flink pike og returnere til litteraturteorien! Mandag ettermiddag er det ferie!