Idiotsikker?

Frustrasjonspiller: barnesikker åpningsmekansime
forhindrer at barn, frustrerte og andre
får tilgang til legemiddelet

Jeg tror det verserer to tolkninger av uttrykket "idiotsikker"; en som går ut på at noe er så enkelt at selv en idiot får det til, og en annen som går ut på at noe er sikret mot idioter, som f.eks. et pilleglass med barnesikring. Hvilket gjør det desto mer fascinerende at stadig flere produkter som skal være idiotsikre i den første, og egentlige, betydningen, ender opp med å være idiotsikre på den andre måten istedenfor. Det pøses på med teknologiske nyvinninger og geniale systemer som er laget av og for teknologinerder, men som markedsføres for allmennheten. Dingser slippes ut på markedet med store muligheter innenfor deksler og bak knapper, men brukerne kjenner ikke til de avanserte kreftene som ligger bak, og betaler dermed i praksis for veldig mye de ikke bruker. Et godt eksempel er smarttelefoner. Undertegnede, f.eks., har sin andre "smarttelefon light", med mulighet for surfing med turbo-3G, synkronisering av e-postkonti og Gud-vet-hva. Jeg kunne helt fint klart meg med en basistelefon som jeg kunne sende SMS og ringe med, samt, fortrinnsvis, ta tålelig gode bilder med. Jeg trenger ikke et gigantisk internminne for musikk - det har jeg plass til på iPoden. Jeg trenger ikke mulighet for å synkronisere kalenderen min - det ordner iPoden. Jeg trenger ikke muligheten til å surfe på nettet på mobilen - også det ordner iPoden, endatil uten å koble meg til mobilnettet istedenfor 3G/Edge etter eget forgodtbefinnende.
Jeg har gått i akkurat den samme fella som så mange andre gjør - jeg kjøper et fancy og morsomt produkt som overgår behovet mitt.

Det som imidlertid er langt verre enn at brukerne ikke får utnyttet en eiendels fulle potensiale, er at de ofte ikke forstår hva de har i hendene, ganske enkelt fordi ingen forteller dem det. Både skrivere, mobiler, mp3-spillere og nettverksharddisker blir sendt ut til forbrukerne med en bruksanvisning som får IKEAs berømmelige  strektegninger til å minne om rene epos! Skal brukeren ha mer informasjon enn det helt, helt enkle, må de logge seg på nett eller lese fra en CD. Og det er selvfølgelig veldig fint for alle trærne som får vokse seg store og sterke, men hva med litt voksne mennesker med begrenset teknoforstand?

Ikke at de behøver å være så fryktelig voksne heller - det er mange av oss unge som heller ikke er de racerne på alle felter innen IT som vi forventes å være, vi er bare reddere for å innrømme det.

Hvor mange mennesker refererer ikke til dataskjermen som "PC-en"? Eller kaller datakabinettet "harddisken"? Eller kaller "USB" for "BSU", "UBS" eller "SUB"? Eller stiller spørsmål i fora som SOL Guru som de kunne fått svaret på dersom de googlet et par nøkkelord. Men dette er intet å skamme seg over - det er bare litt for mye eller litt for krevende for brukere uten tid, interesse eller anlegg for dataanliggende å sette seg inn i.

Men mobil- og dataprodusentene vil ikke hjelpe dem som ikke kan alt, de krever tid og ressurser. Du skal forstå alt med en eneste gang, og om du ikke gjør det, er du dum, og bør klokelig holde kjeft.

Jeg synes dette er forferdelig dumt - det er sunt å innrømme at man ikke er et supermenneske, og dess flere som våger å stå for at de ikke er overmennesker, dess enklere blir det å være åpen om det! I tillegg synes jeg helt ærlig at vi burde bli flinkere til å kreve brukervennlighet av verden omkring oss; hva har alle UiOs studenter til felles? Hat og frustrasjon rettet mot StudentWeb, systemet som ingen forstår, samt mot Fronter, som tilsynelatende blir tyngre å navigere for hver dag som går (jeg husker hvor greit det var da klassen min på ungdomsskolen var blant de første til å prøve ut systemet... Det var faktisk bedre da...), og som hverken faglærere eller studenter har tilstrekkelig kompetanse i å bruke, hvilket igjen gjør det tungrodd for begge parter. Om alle innrømmet sin utilstrekkelighet og ba om hjelp, ville det kanskje blitt bedre?

Et annet eksempel: her om dagen ble jeg den stolte eier av et Flexus-kort. Tja, ikke så stolt, kanskje, men fornøyd, ettersom damen på Trafikanten sa at jeg kunne fylle på kortet på Narvesen, hvilket betyr at jeg ikke lenger må til sentrum eller Blindern for å få nytt månedskort. Men, og dette er et viktig men: når man får kortet, følger det ingen informasjon med om bruk av kortet, om validiering eller påfylling. Det står ingen verdens ting om hva de kryptiske tallkombinasjonene som i et øyeblikk lyser opp på validieringsmaskinens skjerm betyr. Litt forvirret spurte jeg derfor om hvordan man brukte dette kortet, men det fikk jeg ganske enkelt ikke noe svar på, foruten at jeg, som sagt, kunne fylle på kortet på Narvesen, og måtte validiere før bruk.

Nå er jeg såpass om meg at jeg kan google ting jeg lurer på, men det er faktisk ikke noe krav til reisende med Ruter at de har tilgang til Internett, eller at de er teknisk anlagte, og med tanke på hvor mange mennesker som sliter med billettautomatene fra NSB (uten å være synshemmede!)kan jeg ikke helt forstå hvordan Ruter kan få praktisere som de gjør.

Noen andre som av og til føler at teknologien krever litt for mye av dem selv eller deres nærmeste, eller som kjøper utstyr som er myntet på mer avanserte brukere?