Skatteetaten, brodering og vokalfascinasjon

Helt meningsløst, men se hva Juliane
og jeg så i et vindu i Vika!

Idag har jeg snakket med skatteetaten. Av og til tror jeg at de heter akkurat det for å spare penger. Ikke bruke for mange ulike bokstaver, liksom. Også liker jeg ordet veldig godt, fordi det alltid er litt spennende med to e-er i norsk. Det er noe absurd i å uttale to vokallyder uten konsonanter imellom, som en slags bakvendt smak av tsjekkisk (ta f.eks. "krk" (hals). Det har veldig få vokaler. Ingen, faktisk!), og jeg elsker derfor ord som "treet". Det kan til og med hende at dette er grunnen til at jeg ganske konsekvent uttaler "stedet" som "stee". Eller det kan ha å gjøre med at jeg er groruddøl med hurumrøtter.

Jeg er også glad i ord med ø i. Ø er i det hele tatt en merkelig vokallyd, og den har noe åndsfraværende over seg. Se det for deg: du snakker til en person, og vedkommende, la oss kalle ham Hubert, svarer med et "aaaaa". Det kan bety så mangt. Antageligvis er Hubert svensk, ettersom vårt kjære broderfolk synes å tro at man kan sløyfe j-er sånn helt uten videre, og bruke "aaa" som en erstatning for "ja". Men det kan også hende at Hubert er hos tannlegen. Om Hubert istedenfor svarer "eeeeee", vet vi at han er usikker. Han vurderer muligheter, skal prøve å lyve seg ut av noe, eller trenger litt fyll til en sveitserostlignende setning med noe meningsløst. Om Hubert svarer "oooo", er han full av beundring. Kanskje han liker neglelakken din? Eller kanskje han sier "ååååå"? Han beundrer deg. Svarer han "ææææ", er han usikker. Ingen svarer "yyyyy" eller "iiiii" (bortsett fra moldensere), og da gjenstår bare "øøøø", "eeee" og "ææææ"s (bokstavelig talt) fjerne slektning. Det er umulig å lage lyden uten å begynne å ligne en slags halvape, og det som kommer ut, er så uendelig intetsigende. Kort sagt: idiotlyd. Men den er morsom, og enkelte som sliter litt med skriften (ikke Skriften, altså, men skriften. Den som ofte er liten) skriver den speilvendt, slik at den ligner et skilt som erklærer at rullestolbrukere ikke har adgang. Litt trist, mildt underholdende. Og det er alt som skal til.

Men altså, skatteetaten. Jobben min vil nemlig trekke en viss prosent i skatt, skatteetaten vil gjerne at det trekkes skatt etter tabell. Derfor ringer Renate skatteetaten og får snakke med en overbærende mann som ikke egentlig ville gi meg nytt skattekort. Det syntes jeg var litt ufint, men han ga seg ganske fort. Ifjor tok mamma den samtalen med skatteetaten en morgen mens jeg lå og sov, antageligvis fordi mammasansene hennes fortalte henne at avkommet hennes ikke så sånn fryktelig frem til å ringe en etat for å bølle. Hun var også så snill å utelate at jeg faktisk måtte føre en lengre samtale med mennesket i den andre enden, så jeg ble litt tatt på sengen da det viste seg at jeg måtte vite nøyaktig hva jeg kom til å tjene, og hvor store renteinntekter jeg ville ha. Det holdt ikke engang med anslagene fra skattekortet, og da ble jeg litt perpleks, for i min verden er det nemlig sånn at om jeg har betalt for mye skatt, får jeg penger igjen, og har jeg betalt for lite skatt, får jeg restskatt. Derfor er det ikke så farlig om tallene jeg gir dem eller får av dem er litt upresise - jeg kan jo umulig vite hvor mye penger jeg setter til side i 2011, eller hvordan renten vil bevege seg, og dermed kan jeg heller ikke gi noe eksakt svar på hvor store renteinntekter jeg vil ha dette året. Det viste seg heldigvis at det ikke var så vanskelig som mannen fikk det til å høres ut - riktignok måtte jeg hive meg på telefonen og bestille nytt skattekort sporenstreks dersom det skulle vise seg at jeg tjente mer enn anslaget, men om jeg er riktig heldig, slipper jeg å bli lynsjet av den grunn.

Se så flink jeg har vært!

Jeg har dessuten gjort mer idag! Jeg har ryddet litt, også har jeg begynt å brodere. Nettopp, brodere. Jeg. Jeg, som ikke klarte å sy to like sting på en slags duplovariant av aidastoff med forhåndstrykket mønster, har tilbragt ettermiddagen og kvelden med et bittelite bilde av en nisse som mamma tilfeldigvis hadde liggende. Dumme produsenten hadde imidlertid lagt med litt snøtt med garn, og derfor er jeg litt skuffet (ikke sint!); det er én sekstrådet lengde av hver farge, og for de mindre brukte av dem, som f.eks. hudfargene, er det mer enn nok, men for de to rødfargene er det ikke bare snøtt, det er altfor lite. Og selvfølgelig, jeg kan jo bare dra til byen og kjøpe mer garn. Selvfølgelig! Problemet er bare at det ikke finnes noen fargekode på dette garnet, det heter bare "red" og "dark red", og bare forskjellen dem imellom er så liten at jeg knapt kan se den i normalt lys. Altså, et problem. Dessuten er dette en skikkelig dum tid for brodering av nisser. Det litt skremmende var at dette ga mersmak, og tro meg: en ny hobby er ikke det jeg trenger nå. Men moro var det!

Men nå er klokken mange og jeg burde vært i seng for lengst, så da byder jeg eder farvel og godnatt, og trekker mig tilbage!