Tene te pensum: Hold ulla di!

To ganger i året må jeg til pers. Nettbokhandlene. Jeg må kjøpe et visst utvalg bøker fordi en faglærer har bestemt at nettopp disse bøkene vil gjøre nytten når vi studenter skal tilegne oss kunnskap. Pensumlistene er ofte (dog finnes det hederlige unntak!) kaotiske og noe uklare, og lar den stakkars studenten sitte igjen uten helt å vite hvilke bøker som SKAL skaffes og hvilke som BØR skaffes. For ikke å snakke om bøkene man egentlig ikke trenger, men som det hadde vært utmerket om man hadde lest. I tillegg kommer alle tekstene som står i kompendier. Noen ganger er det flere kompendier, andre ganger bare ett. Kompendier er uansett noe av det verste jeg vet, og dette er det åttende semesteret hvor jeg får anledning til å bygge på hatet mitt. Det er med andre ord blitt ganske mye hat. Men misforstå meg rett: jeg går ikke rundt og føler på dette hatet hele dagen. Jeg skriver ikke sinte brev. Jeg er egentlig bare fryktelig lei meg fordi jeg hvert semester må luske ned i Akademikas underetasje og betale en stor slump med penger for en uhåndterlig og kvapsete stabel med kompendier av dårlig kvalitet. Hvorfor?

Jo, nå skal dere høre: som tidligere nevnt i bloggen, bruker jeg både tid og energi på å spare penger på pensum. Derfor bestiller jeg alle bøkene fra et utvalg nettbutikker i inn- og utland. Jeg sparer gjerne store penger på dette, ofte over 1000kr per semester. Dette er en kapitalistisk tilnærming: de som tilbyr tjenestene er avhengige av at jeg velger nettopp dem, og må derfor ha gode produkter til fornuftige priser. Kompendiene er mer i tråd med kommunismen: det er egentlig ingen alternativer, og derfor kan tilbyder presentere dårlige produkter til høye priser. De har intet å tjene på å øke kvaliteten på produktet, fordi det ikke er noen reell konkurranse. Og jeg liker virkelig ikke kommunisme (derimot liker jeg sosialdemokrati veldig godt, ihvertfall når det fungerer i praksis... Men sånn sett liker jeg egentlig kommunisme også - tanken er tross alt god, det går bare så til de grader til helvete når det praktiseres. Men det kan vi ta en annen gang!).

Altså: jeg bruker først masse tid på å slippe billig unna, og må deretter betale masse penger uten mulighet til å spare inn noe som helst. Men hva er egentlig et kompendium? Det kan være mye forskjellig avhengig av formålet, men generelt er det en artikkelsamling eller tekstsamling hvor innholdet har en tematisk forbindelse, og de settes gjerne sammen i forbindelse med f.eks. emner på universitetet eller kurs, møter, o.s.v. Kompendier er ikke dumme i seg selv - istedenfor å sende studentene rundt på skattejakt for å finne tjue korttekster i diverse lugubre tidsskrifter og bøker som ikke er å få kjøpt, får de samvittighetsfulle faglærerne istedenfor Unipub til å slenge de aktuelle artiklene sammen og lime på et omslag slik at det kan minne om en veldig tynn pocketbok i A4-format. Tro meg: jeg er virkelig glad for at vi har tilbudet. Det jeg ikke er så glad for, er kvaliteten på det vi kjøper, og prisen vi betaler (dette har jeg vel strengt tatt allerede nevnt, men en god ting kan ikke sies for ofte!). Det bør være en slags forbindelse mellom disse to. F.eks. er en heftet utgave av en bok billigere enn en innbundet utgave, fordi materialene som går med til den heftede er billigere, og kvaliteten på papiret vanligvis dårligere. Dette er grunnen til at jeg ikke liker heftede bøker, og gremmes over det stadig økende antallet av dem i bokhyllene mine. Samtidig skal selv heftede bøker ha en viss kvalitet og holdbarhet - ved forsiktig bruk skal de holde seg like godt som en innbundet utgave, ettersom den største trusselen, slitte kanter, og tap av fasong, kan unngås ved forsiktig håndtering. Dette, mine damer og herrer, gjelder ikke kompendiene fra unipub. De ser ut som lefser omtrent før de kommer opp av posen fra Akademika.

Det var kvaliteten. Den er altså dårlig. Videre er jo alt innholdet tatt ut av sin kontekst. Når tekstbiten er tatt ut av en sammenhengende bok, blir man sittende igjen som et spørsmålstegn hver gang forfatteren refererer til noe han har skrevet i et annet kapittel. Man mister dermed muligheten til å vurdere verket som helhet. Et av mine første møter med kompendiene var spesielt sjarmerende: jeg skulle drøfte og sammenligne to tekster, hvor den ene var en kommentar på den andre. Denne sistnevnte teksten var opprinnelig tysk, og forelå i originalversjon, samt i norsk oversettelse. Den norske oversettelsen var nesten uleselig på grunn av en sliten originalkopi, og jeg kan ikke tysk. Begge utdragene var fra større verk. Der satt jeg med andre ord med et knapt leselig utdrag av en større bok og et utdrag av et kritisk svar på hele den første boken, og skulle skrive noe fornuftig. Det var faktisk ikke så fryktelig moro.

Og prisen? Vel, den var visst akseptabel en gang i tiden. Nå er den bare høy. Den baserer deg, så langt jeg har forstått, på snittprisen av norsk faglitteratur tiltenkt studerende. Så om den gjennomsnittlige prisen på en norskprodusert fagbok er 400kr og den i gjennomsnitt er 200 sider lang, koster kompendiene 2kr per side, dette til tross for at det sjelden er slik at alle kompendiumets tekster er norske (for faktiske tall, se akademika). Ofte er de f.eks. amerikanske eller britiske, og det er vel en kjent sak at bøker fra både USA og Storbritannia generelt er langt billigere enn norske? Så om de regnet ut snittprisen per akademisk side der, ville den blitt betydelig lavere? I tillegg er det gjerne mange av tekstene som er tilgjengelig gjennom tjenester som JSTOR, og som derfor er tilgjengelige uten kostnader for både ansatte og studenter ved UiO. Andre tekster ligger åpent ute på nettet fordi de er så gamle at kopirettighetene ikke gjelder mer. Likevel må vi betale snittpris på disse sidene, om jeg har forstått det rett.

Forrige semester endte jeg faktisk opp med å orientere meg om hvor et kompendiums tekster kom fra, for så å skaffe dem, enten ved bokkjøp eller via JSTOR og lignende kanaler. Selv om jeg måtte bestille to bøker og betale for artikkeltilgang et par steder, tjente jeg på det. Som en bonus tilegnet jeg meg mye mer åndsverk enn hva jeg ville gjort om jeg kjøpte kompendiet - jeg fikk tross alt et par antologier for prisen av et halvt kompendium!

En veldig stor Å

Men kompendier til side - de er et nødvendig onde, og jeg setter som sagt pris på tanken og arbeidet bak. Det jeg egentlig ville skrive om, var hvor skummelt det er for meg å stikke nesen i en nettbokhandel. Jeg finner nemlig så mye spennende! Bøker om hvordan man skriver bedre oppgaver, litteraturantologier, litteraturteoriinnføringer, f.eks.! Og de er jo nyttige, så da må jeg jo nesten ha dem? Dessuten er det mye å spare; fra bokkilden får jeg 3% kickback som en gang i fremtiden kan bli et gavekort, og hos tanum får jeg 10 % rabatt fordi jeg er et miserabelt medlem av bestselgerklubben (de tilbød meg en karaffel, og da kunne jeg ikke annet enn å la meg lure med!). I tillegg går 1 % av kjøpesummen tilbake til meg på en "flyreisekonto". Mange bekker små kan bli en stor å, og jeg sparer til nevnte å.

Dessuten er det koselig å se på fagbøker, for her og der dukker det opp forfattere som jeg har vært på forelesning med, seminarledere og andre skremmende intelligente mennesker som er det nærmeste jeg kommer kjendiser - i motsetning til deltagerne på div. hjernedøde realityserier, fortjener disse menneskene litt heltestatus! F.eks. vurderte jeg lenge å bestille en bok ved navn Drøft! av professor Førland, og jeg ble ganske enkelt lettere salig ved synet av den! Det året jeg studerte historie var ikke allverdens morsomme, men forelesningen i nyere europeisk historie med Førland? Tre år senere er han fremdeles det store foreleserhøydepunktet. Tenk at synet av et forfatternavn kan vekke så gode minner! Til opplysning er denne boken nå på vei til meg... Jeg klarte ikke å dy meg!

Dagens fornuftige handling har hittil ført til at jeg har sikret meg tre bøker om skriving, én litteraturteoribok (som det ble anbefalt å lese, så jeg har mitt på det tørre akkurat der!) og en bok om alle verdens språk, fordi jeg fortjener det.

Men jeg skal ikke klage: med unntak av tre kompendier er allerede årets pensum for tre fag handlet inn, og med dem de fire ikke-på-pensum-bøkene som er relevante. Pris? 1620kr.

Til venstre: en oppmålt mengde ull (dere tror jeg har
tegnet en krusedull, men jeg kan tydelig se
det er sau som har ull!), til høyre: pensumbøker.

(Og forresten: kudos til årets faglærere som har vært flinke til å gi beskjed om artikler som er fritt tilgjengelige, eller som kan lastes ned her og der; jeg er nesten rørt over viljen til å spare studentene for unødvendig bry og ekstrautgifter:-D - kanskje det er noe som er spesielt for masterundervisningen?)

Og til dere som ikke helt skjønner sammenhengen mellom overskrift og innlegg: pensum betyr egentlig "en oppmålt mengde ull", og var det dagsverket en slave ble forventet å spinne i Romerriket. Jeg har bestilt pensum. Ergo har jeg sånn teknisk sett bestilt ull. Høhø!

Mer om kompendiepriser kan dere lese her (universitas 2006), her (universitas 2008)