Mange slags Tor, og litt til

Jeg hater tastaturet mitt.
Det får meg til å bomme på tastene. Jeg forsto nettopp hvorfor: det er for stort, og det er for stort mellomrom mellom tastene. Derfor bommer jeg, og dytter borti CapsLock til stadighet. Jeg savner det gamle Microsoft-tastaturet jeg kjøpte hos Clas Ohlson!

Her var Renate

Og det var egentlig alt for idag. Ikke noe stort, dypt eller det minste interessant.

Men jo, jeg kan jo supplere med en kort oppsummering av dagen min!
Jeg har nemlig hatt koselig besøk av Elin, og tilbragt noen timer på gulvet med Europamonopol sammen med henne! :-D
Brandenburger Tor (så morsomt det må være å kjenne to typer ved navn Tor som bor i Berlin, hvor den ene bor ved Brandenburger Tor og den andre ved Gedächtniskirche (har vært der, men hadde glemt navnet... Wikipedia er et vidunderlig verktøy i slike sammenhenger, men hvorfor må tysk være så snirklete? Jeg mener, jeg forstår at "Evangelisch-Lutherische Kirche Zum Heiligen Kreuz" betyr omtrent "det hellige kors evangelisk-lutherske kirke", men kunne de ikke gjort det litt enklere? Å google "bombing berlin church" var langt mer effektivt, og jeg fant altså ut at kirken kalles nettopp Gedächtniskirche. Jeg tror tyskerne trenger færre konsonanter). For å skille mellom de to Tor-ene (som avdekker et inntil nå ukjent problem for meg: om man kjenner to som heter Anne og har vært på skogtur med Anne og Anne, kan man fortelle Tor i Brandenburg at man var ute med Anne-ne. Men om man har to venner som heter Tor og to som heter Tore, vil man ikke kunne høre forskjell på Tore-ne og Tor-ene. Dette vil sikkert føre til en ny verdenskrig, merk mine ord! - men ihvertfall: ) kan man dermed kalle den ved Brandenburger Tor for "Brandenburger Tor-Tor", og om det finnes en tredje Tor som bor i Brandenburg og dermed er en brandenburger (slik alle karbonader som ligger mellom to stykker brød er hamburgere, hø,hø), blir han "Brandenburger-Tor", og forvirringen er komplett... "Anne, blir du med meg til Berlin for å møte Brandenburger-Tor og Brandenburger Tor-Tor ved Brandenburger Tor?". Stakkars Anne.) Det var en absurd lang parentes, men altså, Elin og jeg spilte Monopol, hun var Eiffeltårnet og jeg var Brandenburger Tor, og jeg vant. Jeg liker å vinne, og ble følgelig svært glad for det. Aspik fikk seg en tur ut på gulvet for å hilse på, og endte opp med å snike seg inn på mammas soverom. Han er smart til å ha en så liten hjerne, så der har vi enda et eksempel på at det ikke er størrelsen det kommer an på.
Aspik har forresten fått permanent oppholdstillatelse i stua, og jeg får dermed sove om kvelden. Livet er dermed langt bedre å leve.

Men nå må jeg slutte, og kaste meg over tre ACLA-rapporter (slå det opp!) før jeg leser en tekst av Haun Saussy (hvis navn minner om både "saucy" og "Sissi", og sistnevnte leder tankene hen mot den østeriskungarske prinsesse Sissi, og det er veldig gøy å si "Prinsesse Sissi" gang på gang på gang. Prøv!).


Og kanskje jeg skal gjøre noe med den oppblåsbare papirkatten jeg fikk i et kinderegg. Det er ganske absurd å få en oransje katt i et egg, og det er rart å få en oppblåsbar leke. Oppblåsbart papir er også rart, og en kuleformet, oransje katt er heller ikke noe man ser hver dag. I slike situasjoner er det bare å prise seg lykkelig for at det var en katt i kinderegget, og ikke khat. Nok en gang: hø, hø.