Hitlersmil og væskende apostrofer

 Jeg er en stor tilhenger av smilefjes, smileyer, emoticons eller hva man nå enn vil kalle dem. I mine øyne byr de på en sårt tiltrengt mulighet til å kommunisere nonverbalt gjennom tekst hvis mål er noe annet enn å være nøytral.
Og det er jo nettopp derfor brev fra Lånekassen f.eks. ikke skal ha smil i seg. Lånekassen skriver ikke til deg fordi de er din beste venn, eller fordi de føler veldig sterkt for din økonomi. Lånekassen er en bedrift, og bedrifter føler ikke. Derfor: ingen smil.
Mennesker, derimot, smiler, og i enhver situasjon hvor samtalepartnerne kan tillate seg å vise følelser, modereres det talte ord med smil, fakter, blikk og diverse andre tegn. Hvorfor skal vi fratas denne muligheten når vi skriver?
Men smil må brukes med måte. Dette gjelder både for tekst og tale - en som smiler til deg uansett om h*n forteller deg at kongen er død eller at det blir pølser til middag, er egentlig bare ekkel, og smilet har ingen verdi - det blir bare blandede signaler og forvirring. Smil, enten de er blide, ironiske, sure, triste, gråtende, gjespende eller fly forbannede, må ha en funksjon, enten modifiserende eller forsterkende. F.eks. er "haha :-D" en forsterket utgave av "haha", og "fantastisk:-P" er en modifiserende utgave av "fantastisk" (det vil enten fortelle mottageren at vi fleiper, erter eller er sarkastiske). Å påstå at dette er en måte å kompensere for dårlig språk er latterlig. Hadde vi ikke hatt smilene, måtte vi skrevet i et annet modus, slik man gjorde før, og slik man gjør i formelle brev. Da måtte humor og tull, glede og sinne, vært eksplisitt uttrykt, og det muntlige og direkte ville måtte vike.

Nett i tesa

Men det var ikke det jeg hadde tenkt å skrive om. Neida, jeg hadde tenkt å fortelle om Hitlersmilene mine. De kommer når jeg skal avslutte et smil med ), og slenger på et = foran. :-=), f.eks. . Hitlerbart. Ikke koselig. Eller :-=D. Hitler gliser. Ikke koselig, det heller.

Men over til de væskende apostrofene!
Jeg har aldri likt ordet "væske". Mulig jeg egentlig ikke liker æ-er. som kan ha noe å gjøre med at jeg slet med å lære å skrive versalvarianten da jeg var liten. Ble for mange streker på e-en. Traume. Uansett. Smilet for gråt er sånn:
:'-(
Apostrofen er altså en tåre. Som renner fra et øye. Den er imidlertid brukbar til flere ting! Den kan f.eks. settes under nesen:
:-'(
Snørrsmil. (type "er forkjølet:-'(")
Den kan også settes under munnen:
:-)'
Siklesmil. Passer til barn og deres tendens til å sikle. Æsj.

Det var egentlig alt jeg hadde idag