Observasjoner

Rosa slikkepinneku

Jeg tenker ganske mye. Det er en av mange ting jeg har til felles med det store flertall av verdens befolkning, men kan muligens ha seg slik at jeg tenker enda litt mer, eller bare i litt anderledes baner, enn det samme flertallet. De siste dagene har jeg tenkt på tre spesielle ting: kuer, rosa og slikkepinner.
Vi tar det kronologisk! Ved frokosten på fredag fikk jeg det for meg å nynne på en sang om kuer. Jeg tror ikke det er så mange å velge imellom, og min store favoritt er "Kua mi, jeg takker deg", som har samme melodi som sangen om Tordenskiold, en annen favoritt (som jeg lærte senere, men har hatt større glede og nytte av i etterkant, og som i tillegg kan tilby et godt eksempel på hvorfor man skal ta vare på objektsform av personlige pronomen: I ett av versene synger man "svenske barn ham holdt for troll, de ble skremt med Tordenskiold". Altså at pipesvenskene var redde for en trønder. Om man roter det til og erstatter "ham" med "han", ender vi opp med en svenskefryktende trønder. Og som vi vet, er trøndere tøffe som bare det.) jeg sang på kvelden før, og som sannsynligvis var grunnen til kusyngingen. Men altså. Ku-sangen  går som så:

"Kua mi, jeg takker deg

deilig melk du gir til meg

hver en dag, og til mitt brød

drikker melken din så søt"

Jeg antar at sangen enten er dansk, gammel eller begge deler, ettersom brød og søt ikke rimer på moderne norsk. Men mitt poeng er at denne sangen er farlig nær å være en kusalme. Den er jo en lovsang av kua som gir menneskene melk og som gjør livet bedre (med mindre menneskene gjennomgår den traumatiske fasen av livet som domineres av Skolemelkordning og dertilhørende sur, klumpete, lunken og lettere utgått melk som fraktes til klasserommene i plastikktrau som lukter så guffent at selv den nevnte melken virket fristende i forhold. Da forbanner man kua). Og jeg lurer på om ikke denne sangen er noe Kirken, som åpenbart har for lite å gjøre, ettersom de tuller rundt og velsigner verksteder og hus. Bør ikke kirken, som i egenskap av å være den statsbestemte standardreligionen (som jeg gleder meg til statskirkemedlemsskap blir som valg av nettleser: Datamaskinen kommer ikke med en forhåndsinnstilt dusteløsning (d.v.s. Internet Explorer), men lar deg foreta et informert og veloverveid valg når du føler deg moden for det. Sånn skal det ihvertfall ha blitt), sørge for at norske rumpetroll unngår å synde i ord der de synger seg rundt gullkalven? (2 Mos 32,7).
Eller ikke. Kanskje er det viktigere å korrigere småbørnene som antageligvis, lik i min barndom, synger

"Å, du som møtte liten fugl,

velsign vår mat og gud:

Amen"

Det kan jo hende de har ryddet bort det religiøse visvaset fra barnehagen og -skolen og matpausene, men man vet aldri. Jeg for min del trodde at den fuglen som noen møtte var "fløy en liten blåfugl"-fuglen. Litt mindre naivt var det i møte med "Måne og sol", men selv der klarte jeg i stor grad å se bort fra hva jeg sang når vi kom til "Herre, vår Gud, vil vi takke. Herre, vi takker deg, Herre, vi priser deg, Herre, vi synger ditt hellige navn". Og ja, vi sang den på barneskolen. Og jeg likte sangen, og tror vår snille klassestyrer Kirsti lærte oss den med de reneste intensjoner. Men jeg skulle nå egentlig ønske hun hadde lært oss noe mindre lovsyngende. Eller fokusert mer på hedens kutilbedelse.

Men over til neste tema. Rosa.
Veldig nylig skrev jeg om farger jeg ikke likte, og litt om farger jeg likte. Og jeg ble ganske irritert da jeg leste om rosa i A-magasinet etter frokost på fredag, der en dame som tydeligvis forsket på slikt, hevdet at det ikke var fargene man likte/mislikte, men assosiasjonene det ga (altså man liker rosa fordi man liker søte, jentete, veike, myke ting, som sukkertøy og roser og sminke og Barbie). Er dette noe de fleste kan si seg enige i?
Jeg prøvde å gjennomgå oransje ting i hodet mitt. Det stoppet opp etter appelsin og gulrot. To ting jeg er fullt istand til å opparbeide en moderat entusiasme for. Sånne oransje kjegler er en tredje ting. Flammer en fjerde. Permene på noen av bøkene mine. 25 % av kulepennene vi bruker på jobben. Jeg har ingen negative, traumatiske eller på andre måter vegringsfremkallende assosiasjoner til noen av disse tingene. Jeg synes flammer er pent, selv om jeg ikke respekterer deres destruktive tendenser. Jeg liker koniske ting (jeg liker kremmerhus). Jeg liker 75 % av pennene på jobben fordi de ikke er oransje, og misliker de oransje fordi de er oransje. Jeg vil ikke ha det på meg at jeg er en hater av oransje ut fra assosiasjon. Jeg anser det som en rettighet, på lik linje med frihet, likhet, brorskap og alt annet fint, å få lov til å hate en farge for fargens skyld. Og på samme grunnlag krever jeg å få like rosa fordi jeg synes det er pent.

Men nok om det - jeg er nemlig veldig fokusert på det siste temaet: slikkepinner. Først og fremst: jeg hater ordet. Kjærlighet på pinne er mye koseligere, og meg bekjent skal du ha en enormt stor kjærlighet på pinne før det blir naturlig å slikke på den. Kjærligheter suger man i større eller mindre grad på, så da bør man vurdere å innføre en differensiering innenfor kjærlighet på pinne-industrien, der alle sukkerbomber på pinner som får plass i en barnemunn kalles sugepinne, mens alt som er større kalles slikkepinne. Det kan selvfølgelig hende at ordet kommer fra slik på pinde, eller noe sånt noe, ettersom godteri vel i hine hårde dager kaltes "slik(k)", men det er det bare å ignorere! Man slikker jo ikke på en pinne - pinneslikk hadde vært en mulighet. Men slikkepinne? Man kaller jo ikke en pinneis for ispinne? Og om man faktisk sitter og sutter på en kjærlighet på pinne-pinne, er man enten ekstremt fattig eller ekstremt glupsk. Og, dersom denne pinnen kommer fra min barndoms ChoKiss fra Brynild, ville en pinneslikker ha betydelige mengder klissete og vemmelig pappguffe i munnen, ettersom disse pappinnene nærmest smeltet når det kom i kontakt med spytt, noe som var vanskelig å unngå når man spiste den vidunderlige sjokoladekaramellkjærligheten. De har forøvrig endret på emballasjen, så jeg må nok bære nag, men ikke så lenge. Bare til blåfuglen kommer flyvene inn vinduet med en gullklump!