Online i Praha

Nå er jeg hjemme igjen fra en hyggelig tur til Praha som resulterte i en ødelagt håndveske og innkjøp av muligens verdens peneste karaffel, samt diverse andre ting jeg heller ikke har plass til. For ikke å glemme den dype samtalen jeg førte med fem-seks beduggede polske fotballsupportere som snakket en interessant blanding av polsk, tysk og engelsk, og la sin elsk på meg og mine begrensede polskkunnskaper. En absolutt interessant opplevelse! Adina har gjort det veldig klart at hun faktisk liker oss, ved å være ekstra kosete etter at barnevaktene, min tante og hennes mann, ble erstattet med hennes vante tjenere (det tok et par dager før hun ville snakke med dem, men heldigvis kom hun ut av skallet sitt da sjokket hadde lagt seg), og det har vært unormalt mye "prating" og maling etter at vi kom hjem.
Før vi dro klekket jeg ut en ond plan, slik jeg ofte gjør, og som ellers var ikke den onde planen videre ond. Vi skulle nemlig bo på et hotell som bare hadde kablet nettilgang, og det fungerer rimelig dårlig når man skal bruke iPaden til å snakke med kattevakter. Så jeg bestemte meg for å ta med laptopen, som i det minste er ganske liten og nett, og finne ut hvordan jeg kunne sette opp et ad hoc-nettverk (en måte å dele nettverk mellom enheter innenfor et begrenset område, f.eks. ved at en maskin har kablet nettverkstilgang, og deler tilgangen ved å bruke det trådløse nettverkskortet som kringkaster av det kablede signalet).
Som gammel latinelev tenker jeg alltid "hic-haec-hoc" når jeg hører "ad hoc", også blir jeg litt lykkelig og nostalgisk, før jeg angriper nettet med stor iver etter å lære mer.

forræderisk liten tekst som lover ting den ikke kan holde

en verden av muligheter, men hvor er ad hoc?

Det jeg fant ut, var at ad hoc-nettverk var enklere i vista. Omtrent alt Microsoft ville si om saken, gjalt nemlig dette forbaskede operativsystemet, og ikke vakre og vidunderlige Windows 7 (jeg fant imidlertid denne). I diverse fora ble det foreslått at manglende valgmuligheter for ad hoc kunne skyldes begrensninger i routeren (hvilket forekommer meg noe underlig, med tanke på at man ikke går via routeren når man gjør en kablet forbindelse trådløs via datamaskin), så etter en stund ga jeg opp, og bestemte meg for å prøve å finne programvare som kunne gjøre jobben for meg.
Det lå imidlertid flere skjær i sjøen, nærmere bestemt noenogsytti, og samtlige var oppdateringer som Windows syntes jeg burde installere, som straff for ikke å ha brukt laptopen på over 1 år. I bunn og grunn en akseptabel straff, hadde det ikke vært for at det var kul umulig å installere SP1, som lå der og lurte sammen med alle de andre "viktige oppdateringene". Jeg vurderte å vente med hele servicepack-en, men da drømmeprogrammet, Connectify(det er i skrivende stund noe galt med nettsiden, men programmet kan lastes ned her). åpenbarte seg, og formante meg om å installere SP1 (ellers hadde det nemlig ingen konkrete planer om å virke ordentlig), måtte jeg innse at det enten ble SP1 eller iPad uten nett i Praha.
Etter litt roting rundt fant jeg selve oppdateringen som en .exe-fil hos Microsoft(jeg blir alltid litt forvirret når jeg ser at noe kun er for avanserte brukere - jeg er intet datageni, men jeg kan unektelig mer enn gjennomsnittet, takket være en generell datainteresse. Samtidig tenker jeg som så at ordentlige n00ber aldri ville forsøkt å finne programmene eller installeringsalternativene som krever høy kompetanse, og da heves vel automatisk grensen for hva som er avansert og ikke også? Nuvel, jeg visste jo at min lille Asus eee-ettellerannet kjørte 32bit, og at jeg burde bruke en fil som inneholdt x86, så da satset jeg på .exe-varianten med dette i navnet), og alt gikk omsider min vei.

Og Connectify ble virkelig min venn i nøden! Etter installering popper det opp et panel til høyre på skjermen, og man kan velge tilkoblingstype, hvilken nettverkstilkobling som skal deles og hvilken nettverkstilkobling nettverkstilgangen skal deles over (i mitt tilfelle fra kablet til trådløst, men jeg antar man kan snu på det, og dermed gi en enhet uten trådløst nettverkskort nettverkstilgang dersom man har en LAN-kabel og en annen enhet med både trådløst og trådbundet kort). Så velger man krypteringstype, SSID (nettverksnavn) og passord i henhold til den valgte krypteringstypen (jeg fikk ikke WPA til å fungere, og måtte slukøret godta WEP), og starter hotspot. Når den er igang, kan alle som kjenner nettverksnavnet (jeg tror ikke det kringkaster, men mulig jeg tar feil) og passordet logge seg på!
Denne løsningen fungerte utmerket, og kun i et svært begrenset området - besteforeldrene mine bodde to-tre rom bortenfor oss, og hadde bare tilgang i halve rommet. Grunnen til at dette var optimalt, er det faktum at hotellets ledelse neppe ville vært ekstatiske over løsningen min - ingen kan bryte seg inn på et kablet nett, men om noen gjør nettet trådløst, kan det utgjøre et potensielt sikkerhetshull. Jeg lot derfor ikke Connectify kjøre så lenge av gangen, og ettersom rekkevidden var så begrenset, regnet jeg risikoen for å være mikroskopisk. Dessuten hadde hotellet sitt eget trådløse nettverk i resepsjonen, så da var uansett innbruddsrisikoen der i mine øyne...

Så for å oppsummere: om du ønsker å koble en enhet som kun aksepterer trådløs tilkobling til et kablet nettverk, kan du bruke en laptop som mellommann og lage en hotspot med Connectify - programmet er gratis, proffversjonen billig og kundebehandlingen utmerket!