Dagen idag (eller igår, egentlig) begynte ikke slik dager burde. Jeg vil ikke gå så langt som til å si at den begynte på den verst tenkelige måten, for det finnes definitivt verre scenarier, men jeg syntes nå dette var ille nok.
Det hele begynte da alarmen på mobilen hadde vekket meg for tredje gang og jeg omsider var våken nok til faktisk å slå den av ordentlig (for å ikke forsove meg, bruker jeg en app som krever at jeg skriver inn en captchakode før den er villig til å skru av den infernalske ringingen som egentlig ikke er så infernalsk), strakte hånden over hodet mitt og plasserte mobilen i holderen sin. Sånn bortsett fra at jeg ikke gjorde det godt nok, og mobilen dermed endte opp med å falle ned mellom sengen min og reolen som står tett inntil den (der mobilholderen står). Dette var definitivt noe irriterende, men ikke noe stort problem. Ting faller ned der innimellom - bøker og smykker for det meste, og utfordringen er bare å få tak i det som har falt ned med kabelkanalstumpen jeg ikke har hjerte til å kaste fordi den kan komme til nytte, og som dermed er til stor nytte. Problemet var bare at mobilen ikke var å se. Omtrent en time senere satt jeg på sengen som nå var strippet for sengetøy med pappesker og rot utover gulvet og moren min delvis under sengen og lurte på om det hadde rablet fullstendig for meg. Alt som normalt er lagret under sengen var blitt fjernet. Sengetøyet ristet, bokreolen (som står på hjul) flyttet. Mobilen var søkk borte. Vi hadde forsøkt å ringe den opp for å prøve å gå etter lyden, men ingen ringelyd var å høre. Jeg lurte på om jeg hadde drømt at jeg hadde blitt vekket og om drømmen hadde kulminert i en overbevisende illusjon av mobilmisting. Og jeg så for meg statusmeldingen jeg ville måtte skrive fordi mobilen min faktisk var borte: "Har fått ny mobil etter at sengetrollet spiste den forrige, og har ingen numre. Send meg en melding med mobilnummeret ditt. Klemz". Kanskje bortsett fra "klemz"-delen - jeg er heldigvis hinsides koz & klemz (og jeg skjønte aldri "klemz" heller - "koz" er selvfølgelig en bezettet "kos", men det er da ikke noe som heter "klems"?), og ydmykelsen ville kunne unngås, ettersom jeg har alle mobilnumre laget hos google, men å miste mobilen - ikke i toalettet, ikke i havet, ikke i et gjørmehull, men bak en seng? Nå har riktignok sengen min rykte på seg for å være lettere ondsinnet - hodegjerdet falt f.eks. over meg og ga meg en imponerende kul da jeg var så frekk at jeg monterte den en gang i tiden (dette var muligens en straff jeg ble tildelt fordi jeg insisterte på å gjøre jobben alene selv om monteringsanvisningene insisterte på at dette var en tomannsjobb), men dette hadde også ledet meg til å tro at sengeondskapen satt i hodeenden, og ettersom jeg som oftest ligger med hodet i fotenden, der jeg har tilgang til mobilfot og kan glede meg over at jeg har sluttet å slå hodet i bokhylla som henger over hodet på meg, trodde jeg at jeg var trygg.
Men det var jeg åpenbart ikke.
Men så, heldigvis, dukket den opp: I nederste hylle i denne reolen står det nemlig en plastkasse som er som skapt for reolen - bokstavelig talt - de er nemlig fra samme IKEA-system, og til tross for at boksen knapt nok stakk ut fra reolen, og til tross for at den er fylt til randen av en halv, oppklippet dyne (kattesengprosjekt), hadde mobilen min klart å falle nedi boksen. Og denne boksen hadde både moren min og jeg undersøkt uten hell.
Så halvannen time etter at jeg våknet var sengen min redd opp, gulvet relativt ryddig og alle eskene på plass under senga. Forvillede sokker var fanget inn, temmet og sendt i vaskemaskinen, og mobilen, som jeg på mystisk vis hadde klart å skru av lyden på mens alarmen gikk, var kommet til rette. Men det var definitivt ikke en god morgen!
(men dagen har ikke vært dårlig av den grunn - jeg fikk f.eks. vitnemålet mitt i posten! Jeg hadde håpet at det ville være en form for seremoni i forbindelse med oppnåelse av mastergrad, men dengang ei...)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar