mandag 29. april 2013

Apologi og homonymer

Jeg har visst ikke vært så flink til å blogge i det siste. Litt rart, egentlig, ettersom jeg er ferdig med studiene mine, og burde ha mer fritid. Men det har jeg definitivt ikke. Snarere tvert imot, faktisk. Og jeg kan ikke skylde på jobben, for jeg har faktisk nesten nøyaktig samme antall timer nå som ifjor. Men så var det mine andre prosjekter: kattungene krever nemlig sitt, og vil fortsette å gjøre det i tre uker til. Norsk Heraldisk Forenings nettsider skal fornyes, og det tar selvfølgelig noen arbeidstimer. I tillegg har jeg fått i oppgave å oversette nettsidene til den New Zealandske fôrprodusenten ZiwiPeak til Norsk (fra Bing/Google Translate-norsk). Selvfølgelig tar disse tingene tid.

Og dette er absolutt ingen klage - jeg stortrives med å gjøre disse tingene. Men det gjør selvfølgelig at jeg må utsette andre ting jeg liker å gjøre. Som å lese, blogge, spille og slektsforske. Heldigvis synes jeg tingene jeg må gjøre er morsomme, så da er det eneste problemet at det blir litt få oppdateringer her og i slektsdatabasen...

Men nå som jeg allerede er her inne, tenkte jeg at jeg kunne lufte min nyeste språkdille: homonymer med ulik genus (altså ord som ser og høres like ut, men som har hvert sitt kjønn).
Jeg ble introdusert for konseptet i forbindelse med et nordistikkemne på Blindern, muligens NOR2111 - Syntaks og morfologi (som jeg var overbevist om at het "Morfologi og syntaks", sannsynligvis fordi jeg foretrekker morfologi), der oppgaven var å finne slike homonymer. Jeg tror det stoppet på to for meg den gang (lem og ark), og det var litt skuffende. Sist jeg fikk en slik oppgave var på barneskolen, og da gikk oppgaven ut på å finne ord som sluttet med -sjon. Jeg fant rundt 70, og brukte de påfølgende ukene til å lete etter flere. Nuvel, jeg har i det siste tenkt mye på dette med uliktkjønnede homonymer, da primært i forbindelse med en tankerekke rundt dette med at to homonymer ikke er ett ord, slik det gjerne fremstilles for børnene, men to. 

Her er det jeg har hittil:
  • ALT (mørk damestemme eller ganske mye mer enn ingenting)
  • ARK (båt eller papir
    gjenbruk
    )
  • BALL (kuleformet enhet)
  • BANK (en spare- og låneinstitusjon eller et dunk)
  • BAR (et sted der man drikker, eller en grein på en gran)
  • BOL (torso eller ting med veps eller ormer i)
  • BRUK (en anvendelsesmetode eller en form for drift)
  • BRUS (leskedrikk eller lyd fra f.eks. foss)
  • BUKK (en hanngeit eller en hodebevegelse)
  • EGG (eggcelle fra høne eller bladet på et sverd)
  • FE (overnaturlig skapning eller naturlig ku)
  • FYR (kar eller sylinderformet bygg)
  • FØLGE (noe som kommer av en årsak og en gruppe som går med en person)
  • KAR (fyr eller beholder)
  • KART (umodent eple eller tegning av et område)
  • KRAKK (en skammel eller en økonomi med knekk)
  • KURS (en krets forbundet med en sikring eller en ansamling av mennesker som skal lære noe av noen)
  • LEM (en slags dør eller en valgfri ekstremitet)
  • LOKK (sang for å tilkalle buskap/bit av hår eller noe man legger over skandaler)
  • METER (100 centimeter eller et måleinstrument)
  • ORK (trollskapning fra Tolkiens verden eller et slit)
  • PRIKK (en sirkelformet liten flekk eller noe du kan gi andre på skulderen med pekefingeren din)
  • PRIMAT (opphøyethet eller menneskeslektning)
  • PUST (evnen til å ånde eller et enkelt drag)
  • REV (Påls store frykt eller frodig undervannsområde med koraller)
  • ROT (underjordiske trearmer eller uorden)
  • SKUR (regnbyge eller det man søker ly under ved nevnte regnbyge)
  • SVELG (en munnfull eller det munnfullen passerer gjennom)
  • STI (en smal ting man skal holde seg til, eller noe man ikke vil ha på øyet)
  • STIFT (ting lærere av og til setter seg på, eller geografisk inndeling)
  • TISS (det urinen kommer ut av eller selve urinen)
  • TREKK (uønsket luftstrøm eller noe som kan træs over noe annet for beskyttelse)
  • UR (steinrøys eller klokke)
  • VERK (guffe som siver ut av sår, eller et sted der ting tilvirkes)
  • VÆR (hannsau eller verdens kjedeligste samtaleemne)
  • ØL (et glass med øl eller en type øl)
(listen er oppdatert 1/8-16)

Har du noen flere ord til meg?

1 kommentar:

  1. Hei Renate!
    Jeg fant denne posten fordi jeg prøver å søke opp om det finnes noen språkhistoriske forklaringer på at norsk har (relativt?) mange homonymer, for ikke å snakke om de tvekjønnede...
    Grunnen til at jeg vil finne ut dette, er at en elev av meg stilte det enkle spørsmålet "hvorfor" en dag, og nå tenkte jeg at jeg burde finne ut av det.
    Du vet ikke om noen som har skrevet om dette? Min umiddelbare hypotese er at norsk har mange importord fra tysk, enda et germansk språk, og ikke som i engelsk, for eksempel, hvor arve-/importordene har kommet fra både germansk og romansk hold (og sikkert andre steder). Ser for meg at det er større sjanse for homonymer med innflytelse fra andre beslekta språk, men hva vet jeg...
    okeiokei, bare å si fra :)
    simonyricools@hotmail.com

    SvarSlett