En hårfin balanse

"Sa ikke du at du skulle bestille time hos frisøren for to måneder siden?" lød meldingen min mor sendte meg i formiddag.

Joda, jeg skulle det. Problemet er bare det at det å dra til frisøren er veeeldig langt nede på listen over ting jeg liker å gjøre, og følgelig er det ganske greit å bare utsette det.

Hår er liksom ikke noe jeg engasjerer meg så mye i. Det henger liksom og slenger fra hodet mitt, og er av typen "fint, nordisk hår" i en slags mellomblond nyanse. Det har aldri vært farget (om man ser bort fra stripene med hårkritt jeg av og til lager) og aldri vært utsatt for spesielt spenstige frisyrer.

Før kunne jeg gjøre dette

Det var langt gjennom hele grunnskolen, antok en slags lang bobfasong det siste året på videregående og gikk deretter frem og tilbake mellom bob og langt i årene som fulgte, ettersom jeg virkelig ikke likte å gå til frisøren (når det går 2 år mellom hver hårklipp, blir boben veldig lang etterhvert). Det er noe med kombinasjonen av å sitte stille med armene under et klede og å ikke vite hva utfallet av hårklippen blir som frustrerer meg. Og det faktum at jeg aldri blir riktig fornøyd fordi håret mitt som regel ser bedre ut noen dager etter klipping enn rett etter klipping, og det dermed blir en slags nedtur å være helt nyklippet. Og det føles litt merkelig å betale penger for at noen tar håret mitt fra meg.

Samtidig vet jeg at jeg kler kort hår bedre enn langt hår, delvis fordi "fint nordisk hår" betyr at volum er uoppnåelig, og delvis fordi håret mitt av årsaker jeg sliter litt med å forstå, går fra å være nyvasket og blankt til å se ut som om det ikke har vært vasket på to uker dersom jeg oppholder meg utendørs i litt vind i et kvarter. Og det gjør man jo innimellom. Og la oss ikke glemme at hår er kjedelig. Det må liksom gjøres noe med, det kan ikke bare henge og slenge, i alle fall ikke på meg (med mindre jeg ønsker å se ut som en dass).

Men ettersom moren min fremdeles passer på meg (og antageligvis er redd for at jeg skal ende opp med å se ut som ei skikkelig sjuske), har jeg nå fått bestilt time hos frisøren min. Hun er for ordens skyld veldig ålreit, og ikke noe å være redd for. Men jeg skulle likevel ønske at mennesker hadde LEGO-hår, og at vi slapp å gjøre noe med det. Tenk så greit det hadde vært!