Og mens jeg sitter her og tenker på olivenolje, leser jeg om hvaler og ser en dokumentar om russisk nasjonalisme - det er liksom en fin avrunding på en dag der man har tilbakelagt litt over en mil til fots. Og det er egentlig det beste med å ha ferie. Når jeg ikke skal "noe sted" (jeg er litt usikker på hvor grensene går, men sentrum er "noe sted", matbutikken, skogen og familiebesøk er ikke "noe sted"), lar jeg håret lufttørke etter vask, dropper å sminke meg og trasker rundt utendørs i shorts og flate, komfortable sandaler, og dermed kan jeg gå langt og lenge uten å få vondt i føttene. Og ikke minst kan jeg la være å tenke på hva klokka er. De siste ukene har jeg mer eller mindre ignorert mine faste rutiner - jeg har droppet frokosten halvparten av dagene (hysj, ikke si noe til... eh... meg! om det), spist middag en eller annen gang mellom tre og ni, sovet til jeg våknet av meg selv og lagt meg når jeg blir trøtt (deilig for et B-menneske å ikke stå opp 5:30) og trasket mye rundt på jakt etter pokémons.
En annen ting jeg har jaktet på, er bananfluer. Jeg tror de kom med en potte gressløk jeg hadde på kjøkkenbenken i begynnelsen av juli, og nå har jeg en liten koloni av dem. Jeg vet ikke helt hvorfor, men lysebrune fluer er uendelig mye mer motbydelige enn svarte. Jeg har derfor gått til anskaffelse av en fluefelle, og sliter litt med dårlig samvittighet fordi jeg vel strengt tatt seigpiner de små krekene som setter seg fast i limet og blir sittende fast til de dør av sult, sorg eller noe helt annet.
Men la oss heller snakke om hvaler. I innlegget mitt om ufisk skrev jeg om spermhoggeren, atavistiske, rudimentære bein og sjøkamelen, og jeg ble derfor lettere euforisk over å oppdage at hvaler og klovdyr faktisk er en del av samme familie. Det viser seg altså at kameler og spermhvaler ikke er så fjernt beslektet likevel, og det gjør meg uforholdsmessig glad. Og jeg må jobbe med fordommene jeg har mot bardehvaler. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg ser liksom på dem som havets versjon av sauer, og selv om sauer er ålreite dyr, er de ikke akkurat kjent for å være... smarte?
Nå er naturligvis ikke intelligens alt, og det er heller ikke noe som er så fryktelig enkelt å måle, og blåhvalen er nok litt mer intelligent enn en sau. Eller mye mer intelligent.
 |
| Gangsterhval |
En annen tanke rundt hval og sau: Når vi nå har fått avklart at de er søskenbarn, eller kanskje heller "relativt fjerne slektninger, men likevel såpass nært beslektet at de ikke bør gifte seg", er det naturlig å søke til Bibelen. Sau er bra mat, for de tygger tydeligvis drøv og har kløvd helt igjennom (i motsetning til fjellgrevlingen. Den har jeg ikke noe forhold til, men jeg er evig nysgjerrig på nesegrevlingen, som tydeligvis ikke finnes, men som jeg er helt sikker på at jeg har hørt om (jakten på nesegrevlingen har avslørt at broder Tuck i Disneys "Robin Hood" var en grevling, at Norge har sin egen grevling, muligens en greveling grevelang og at snømus heter "least weasel" på engelsk, noe som i mitt hode forutsetter at det finnes en most weasel også. Og sjekk dette bildet av utstoppet snømus som angriper utstoppet hare. Og det finnes en vietnamesisk rotegrevling. Jeg skal heretter begynne å skylde på den når det ikke er ryddig hjemme hos meg. Og ikke nok med det, en hunngrevling er tydeligvis ei søye, i alle fall på engelsk). Og ja, jeg har definitivt fantasi nok i massevis til å dikte opp en ny dyreart, men jeg tror ikke jeg har diktet opp denne), og alt som lever i havet og har finner og skjell er bra mat. Men hvaler har ikke skjell, så da er den vel uspiselig, selv om den, på hvalers vis, kan si "yo, hva skjer'a, bror?" til sauene. Og da synes jeg det er en viss ubalanse mellom hval og menneske, for når hvalfisken (snakker om oksymoron...) som vel egentlig må ha vært en spermhval, kunne svelge Jonas, burde Jonas kunne få svelge hvalfisken også. Likhet for loven, folkens!
Sånn, det får være nok vås fra meg for idag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar