Melkekua, rotegrevlingen og plastmusa

Melkeku, du og du

I år fyller Digresjonsbloggen 10 år, og jeg planlegger å feire det med å fortsette ufortrødent som før. Målet mitt for 2017 er ganske enkelt "flere digresjoner". Mye har skjedd på bloggfronten siden jeg begynte å dele tankene mine rundt allverdens meningsløse ting med allverdens folk som virkelig gir beng i hva jeg måtte mene. Blant annet har ordet "blogger" tydeligvis blitt ensbetydende med pene jenter i dagens outfit som selger meningene sine for sponsorpenger, hvilket fører til at vennene mine ikke vil "stemple meg" som en blogger (litt som når Gunnar sier ting om innvandrere til sin innvandrervenn og bedyrer at fordommen bare gjelder de andre innvandrerne, ikke vennen, uten sammenligning forøvrig), fordi jeg mangler alt som gjør en suksessfull eller kontroversiell blogger suksessfull eller kontroversiell. Og det passer meg egentlig fint. For meg handler blogging i stor grad om de virkelig små tingene. Som å oppdage at innlegget "Bananflua flyr i skumringen" kommer som treff nummer 6 ved googling av "rotegrevling", og at bilder fra bloggen dominerer blidesøket på samme ord. Eller å vise dere bilder av kaker som har gått til helvete. For jeg vil i utgangspunktet ikke at du som leser bloggen min, skal bli kjøpelysten av lesingen. Det er klart, innimellom deler jeg erfaringer med produktet og tjenester, men i all hovedsak vil jeg at du skal flire litt av det du leser. 

Lærer du noe eller tenker en ny tanke eller får øynene opp for hvor fantastisk jeg er, er det naturligvis en bonus, men målet er å underholde samtidig som jeg dokumenterer deler av tilværelsen min.

Og jeg håper at dette er, og vil fortsette å være, en god kilde til selvironi, ordspill, vås og surr. 

Som denne melkekua jeg laget av litt ekstra lett Q-melk. Og ja, jeg har nå kastet mat ved å helle melk på kjøkkenbenken for å lage en kuformet flekk (en slags melke-rorschach), men man skal ikke gråte over spilt melk, selv om den er spilt med hensikt. Og jeg later som at det er helt normalt for voksne mennesker å med konsentrert mine helle melk utover kjøkkenbenken og deretter bruke fingrene til å forme flekken. Litt som Julius og fingermaling, bare mindre søtt - ja, i teorien er det jo potensielt surt istedenfor, med mindre jeg husker å tørke opp melka (memo til selv: tørk opp etter deg).

Og jeg har kjøpt meg ny mus for å forsøke å slå egen pers i minesveiper (det og sudoku er veldig greit når man skal tømme hodet). Og ikke bare endte jeg opp med en mus som faktisk piper når man trykker inn scrollehjulet (er det egentlig en levende mus i plastrustning jeg har kjøpt?), jeg endte opp med en mus som var så langt fra å være en gamingmus at den faktisk er uegnet for minesveiper...