Feriemodus

I morgen forventer jeg at dagen skal starte. Det skal bli deilig, for denne uken har egentlig ikke noen av dagene startet. De har vært og de har sluttet, men ikke startet. Jeg er et rutinemenneske, og når rutinen min brytes opp av det mystiske konseptet "ferie", blir det gjerne helomvending. Istedenfor å stå opp halv seks, står jeg opp en gang mellom ni og halv tolv, avhengig av når jeg la meg og hvor trøtt jeg er. Så daffer jeg rundt uten mål og mening frem til jeg har fått i meg min første kopp med te (og frokost, om jeg har lyst på det, og gjerne en god stund til også. Kommer meg smått om senn på matbutikken eller igang med hva det nå var jeg egentlig hadde tenkt å gjøre den dagen, eller noe helt annet, fordi jeg glemte hva jeg skulle gjøre. Som på lørdag, da jeg med stor entusiasme begynte å rydde, og med like stor entusiasme begynte å gjøre noe annet før jeg var halvferdig, og først neste dag innså at jeg hadde glemt å fullføre. Og det, vyrde lesar, er grunnen til at det var en konstant kamp for moren min å få meg til å rydde rommet mitt da jeg var barn.

Dette var spesielt frustrerende ettersom jeg fredag ettermiddag hadde laget en plan over alt jeg skulle gjøre - det var virkelig en liste over gode intensjoner, og jeg skulle enkelt og greit rekke å gjøre alt, og likevel ha tid til å slappe av. En dag uti ferien var jeg altså på etterskudd.

På søndag hadde jeg et helt konkret prosjekt: slippe svensken inn i barndomshjemmet mitt. Moren min har åpenbart ikke sett sketsjen om pipesvenskene, som er umulige å få ut av huset, for ellers hadde hun nok ikke latt Linnéa låne leiligheten. En halvtimes tid før jeg skulle gå hjemmefra, slo det meg at det kanskje var greit å lokalisere nøklene, noe som viste seg å være enklere sagt enn gjort. Jeg har nemlig mange nøkler, fordelt over flere skuffer, og ingenting er merket. Noen av nøklene vet jeg ikke hvor tilhører, noen tilhører den gamle låsesylinderen i inngangsdøra mi (man kaster jo ikke en fullt fungerende sylinder, må vite!) og mitt eget, gamle nøkkelknippe var fordelt over to nøkkelringer, uten at jeg helt forstår årsaken til det. Men så var det det, da, at moren min byttet dør for en stund siden, og selv om jeg var ganske sikker på at de to halvdelene faktisk utgjorde mitt gamle nøkkelknippe til sammen, var ingen av dem nøkkelen til den nye døra. Så da fikk jeg tilløp til panikk (og delte naturligvis panikken med en i øyeblikket potensiell husløs svenske, fordi delt panikk er dobbel panikk, og dermed mye bedre enn enkel panikk, slik dobbel cheeseburger er bedre enn enkel, med mindre man er laktoseintolerant. Heldigvis fant jeg til slutt nøkkelen - eller det jeg var ganske sikker på at var nøkkelen, ettersom den så ny ut, og jeg ikke kunne skjønne hva annet den skulle kunne åpne.
Vel fremme fikk jeg bevist at jeg kunne "öppna min dörr", og trakk et lettelsens sukk!
Dagen etter klarte jeg nesten å overbevise henne om at Groruddalen er verdens vakreste sted.

"WOW, Vesletjern er det fineste stedet i hele verden, og MYE finere enn Sverige!"

- Linnéa, fritt oversatt fra svensk

Tirsdagen bød på flere utfordringer. Jeg følte at jeg allerede hadde kastet bort hele ferien på å gjøre ingenting, selv om a) jeg beviselig hadde gjort ting og b) det var den andre dagen i ferien, og jeg bestemte meg for at det beste jeg kunne gjøre den formiddagen, var å lakkere neglene, angre på fargevalget, prøve igjen, ødelegge lakken, prøve enda en gang, gni en finger  i lakk og deretter bruke mobilen slik at jeg fikk gnidd rosa neglelakk inn i en ripe i skjermbeskyttelsen og så lakkere en siste gang. Til slutt gikk ferden til Rema for å plukke opp et antikt anheng jeg hadde bestilt, og der ble jeg stående værfast i 40 minutter før jeg ga opp og småløp hjemover mens jeg priset meg selv lykkelig for at jeg ikke er utstyrt med den type tannstilling som gir fare for drukning i regnvær. Jeg har ALLTID paraply, unntatt den dagen, selvfølgelig. Uansett, når det man får gjort frem til klokken 17 på en tirsdag er å lakkere negler og handle dagligvarer på nærbutikken, kan man ikke beskyldes for å være effektiv.

Det var ganske deilig å se
kalenderen fylt av "ferie"

Onsdag var slik sett en mer effektiv dag - jeg var ute og spiste med en kamerat (selskapet var bedre enn maten), fikk et interessant skille på den armen som fikk mest sol (apropos det, hvorfor tror folk at jeg unngår solen fordi huden min ikke tåler sol? Huden min tåler sol aldeles utmerket, og jeg er absolutt i stand til å bli brun, men det er tydeligvis totalt ubegripelig for en del mennesker at noen vil velge å ikke være nøttebrun. Jeg trives som likblek, jeg. Så det så), hentet en pakke med tre kjoler på butikken (anbefaler midnatt.no på det varmeste!), handlet og lagde kanelboller. Det var på alle måter en bedre dag enn tirsdagen, og effektiviteten forplantet seg på sett og vis til torsdag, da jeg startet dagen klokken seks (nesten vanlig hverdag!), tempererte kanelbollene som hadde stått til kaldheving over natten, strøk kjolene fra dagen før (etter å ha vurdert å bruke hånden som underlag mens jeg strøk, kom jeg frem til at det var mindre jobb å hente strykebrettet enn å få meg selv til legevakten med brannskader) og dro til jobb for å delta på møte/klenge på kolleger/skyte strikker på Erland/hente skoene jeg hadde glemt igjen før ferien. Resultatet var at jeg dro derfra uten sko og uten solbriller - det fine er at skoene nå i det minste har selskap til over helgen.
Det siste prosjektet var å prøve å så kattegress - det har jeg ikke gjort på lenge, og jeg har hatt dårlig samvittighet for det, men slitt med å finne en god løsning som ikke medfører gress og "jord" utover hele kjøkkenet. Nå tester jeg en kombinasjon av "kokosjord" og en dings som skal forhindre katter og andre krapyl fra å grave jord ut av blomsterpotter, så det skal bli spennende! Per idag har de i alle fall begynt å spire.

Samme dag skulle jeg lese ut en bok jeg fikk fra forfatteren for å anmelde på Leselyst - boka er veldig fin, men litt krevende å lese, så det går smått, og jeg bestemte meg underveis for at jeg ville brodere en spekkhogger, så da gjorde jeg det halve natt til fredag, mesteparten av fredagen og halve natt til lørdag.

Til venstre: verdens nest beste hval.
Til høyre: Tekopp og obligatorisk rot.

Lørdagen kom, og jeg inngikk et slags rydde- og vaskekompromiss med meg selv, samtidig som jeg leste en god del. Boka er god, men jeg lar meg så lett distrahere, og kom meg dermed ikke i mål. Dårlig samvittighet? Jepp.

Søndag, altså idag, skulle jeg stå opp "relativt tidlig", men fikk det ikke til, og sto istedenfor opp "relativt sent" før jeg skurte kattedoen ekstra grundig, besøkte moren min, bakte sjokoladekake, helte kaffe på gulvet og omsider, midtveis i juni, fikk vinterkåpene ned i kjellerboden. Det har vært en smule forvirrende å komme hjem i sommervarmen og se rett på en dunkåpe, men alle sommerkjolene har til en viss grad nøytralisert effekten. Deretter lakkerte jeg neglene, ødela neglelakken, fjernet den lakkerte dem på nytt (i en annen farge), ødela neglelakken, fjernet den og spurte meg selv om hvordan det er mulig å ha så mange ulike neglelakkfarger og ikke ha noe å ha på seg. Jeg fikk ikke noe godt svar, delvis fordi jeg ikke aner hvorfor neglelakk skal være så vanskelig, og delvis fordi jeg har flere favoritter som jeg virkelig liker, og ikke ville påpeke min egen påstands ugyldighet. Av og til kan jeg være en vrien samtalepartner i den konstante indre dialogen.

Og det store prosjektet, å rydde ALT og vaske ALT? Jeg tror det døde.