Deilig blir jorden

"Hva er det med verandaen din og blod?"

Dette spurte MC meg om etter at jeg fortalte at jeg hadde lest at jeg burde tilsette blodmel i plantejorda. Sammen med blodbeger (plante, ikke ingrediens i blodpølse) ble det liksom veldig blodige saker, og jeg begynte raskt å fundere på om jeg kunne kjøpe et støpt fuglebad, fylle det med blod og kalle det blodbad. Det er viktig å holde seg til temaet, ikke sant?
Men det ble ikke noe blodmel på meg, Bare beinmel. Og vermikulitt. Og perlitt. Og kokosfiber.

For ingen skal si at jeg ikke går all in når jeg finner meg en ny dille. Og som et ledd i dillingen har jeg lært at jord er kompliserte greier, blant annet fordi jord ikke er jord. Jord er sand, leire, nedbrutt organisk materiale og plastposer med lik i (om det er en kirkegård), som er "levende" takket være mikroorganismer og insekter. Jord som man kjøper i butikken kan ha ulik kvalitet og ulike egenskaper, og sammensetningen av f.eks. torv og kompost avgjør hva den er egnet til og hva man ev. må tilsette av ekstra næring. Og jeg som skal dyrke i krukker og kar, trenger krukkejord. Men så var det denne krukkejorden, da. Den inneholder torv. Og jeg vil ikke bidra til at myrlandskap blir ødelagt og CO2 sluppet ut bare for at jeg skal kunne seigpine planter, så jeg vil ikke ha noe å gjøre med torvbasert jord. Så da kan jeg vel bare bruke vanlig hagejord? Neida, det ville vært altfor enkelt! For hagejord som stappes ned i en krukke vil bli for kompakt. Det vil visst bli problemer med dreneringen, røttene vil ikke få luft og alt vil bli forferdelig trist. Og jeg vil selvfølgelig at det skal være mine egne manglende evner, ikke manglende innsats, som er grunnen til at alt dør rundt meg. Så derfor spurte jeg Internett om hvordan man lager krukkejord selv, og fant en torvfri variant. For torven har en funksjon i pottejorden. Den holder på vannet og gir plantene godt fotfeste, så den må erstattes med noe, og det noe er kokosfiber. Så etter å ha brukt mine matematiske skillz og funnet ut omtrent hvor mange liter jord som skal til (ca 360 liter), bestilte jeg 70 liter kokosfiber, 45 liter perlitt, 4 liter vermikulitt og en god slump beinmel, som sammen med 200 liter økojord fra Hageland. Jeg er veldig usikker på hva en sekk med 40 liter fuktig jord veier, men jeg vil ikke umiddelbart anbefale å løpe opp og ned trappen med mange jordsekker mens man har et gallesteinsanfall.

Og bare så det er sagt: jeg vet ikke om jeg har valgt riktig sammensetning. Jeg kan fort ha oversett noe helt elementært. Jeg vet heller ikke hvordan jeg skal gå frem for å blande komponentene på en fornuftig måte, særlig ettersom jeg nå har omtrent 1 kvm tilgjengelig gulvareal på balkongen, takket være jordsekkene. Men det er en problemstilling for en annen dag - før den tid skal jeg finne ut hvordan jeg kan buksere esken med resten av komponentene opp trappen. Og neste helg skal antageligvis planteplanene realiseres. Det er både spennende og skremmende, særlig ettersom jeg fremdeles ikke har bestemt meg helt for layouten - skal jeg ha en klatrende rose i kassen og stauder i potten, eller en rosebusk i potten og en ynde omgitt av stauder og sommerblomster i kassen? Det vil tiden vise.

Uansett, etter turen på gartneriet fikk jeg skrudd opp mitt nyinnkjøpte espalier og laget dreneringshull i en balkongkasse og den gigantiske termopotten (et lite tips: drill + liten hullsag er perfekt til den jobben), og nå sitter jeg og engster meg over blodbegeret som står og venter på å kunne pottes om. Jeg vet ikke om det kan kalles prestasjonsangst, eller om det er noe helt annet, men jeg er omtrent like bekymret for å drepe den ved et uhell som jeg er når folk ber meg forholde meg til småbarna deres. Og nei, neste års prosjekt blir ikke å starte barnehage på balkongen.