Fritid

Nå er det lenge siden jeg sist blogget, i alle fall på digresjonsbloggen (jeg har vært mer aktiv på mitt nye hjertebarn, hortikulturell.no). Våren var ekstremt hektisk for min del - jeg hadde bestemt meg for ikke å stille til gjenvalg i borettslagets styre, og skulle avslutte et prosjekt der, samtidig som jeg skulle transkribere en del av en folketelling, der jeg tidlig på våren innså at jeg lå mye dårligere an enn jeg trodde, og disse to tingene til sammen gjorde at jeg i praksis ikke hadde noe som helst fritid frem til 1. juli. Sånn sett var det utrolig praktisk med hjemmekontor, for med all tiden jeg sparer på å ikke reise frem og tilbake til kontoret, og all tiden jeg ikke trenger/gidder å bruke på å se ut som folk, sørger for at døgnet i det minste hadde nok timer til at jeg fikk gjort det jeg skulle når jeg ikke var på jobb.

Min foruroligende evne til alltid å engasjere meg i eller påta meg ansvar for noe så snart jeg har bittelitt ledig plass på timeplanen min har sørget for at jeg jevnt over har hatt lite tid til overs i en årrekke. Jeg vil så mye, engasjerer meg i så mye, og har en lei tendens til begjærlig å gripe etter muligheter som etter en stund føles som en klamp om foten, fordi tiden ikke lenger strekker til, og fordi jeg ikke føler at jeg har overskudd nok til å gjøre jobben så godt som jeg skulle ønske. Det leder igjen til dårlig samvittighet, og at jeg ikke føler at jeg kan unne meg fritid fordi jeg definitivt burde gjort noe annet. Og dette vil jeg prøve å unngå nå. Det gikk bare et par uker fra jeg fullførte de to prosjektene mine til jeg hadde meldt meg inn i Hurum historielag og Det norske hageselskap, men jeg har ikke tenkt å vie all min fritid til noen av dem. Denne uken og den neste står i sommerferiens tegn, til tross for drittvær og en evig tilstedeværende oppgitthet overfor alle som på død og liv skal trenge seg sammen på Norgesferie eller som løp av gårde til flyplassen så snart det ble åpnet for utenlandsferie. Jeg skulle ønske folk klarte å få inn i hodene sine at "ha lov til" ikke er det samme som "bør", og kunne tatt en for laget istedenfor... Æsj, folk...

Nå til uka skal jeg montere en ny skjenk (ja, jeg har plass til ubegrensede mengder møbler) og noen hyller, og forhåpentligvis få orden i kaoset av planteutstyr som nå bor i en svart plastreol som åpenbart ikke var ment som noe annet enn en "sesongløsning". Det er ganske absurd å tenke på at jeg for halvannet år siden ikke hadde tenkt tanken på å ha noe annet enn en døende basilikumplante i huset, mens jeg nå kjøper møbler for å optimalisere mulighetene for dyrking, har blogg og instagramkonto for plantene mine og føler at jeg går ut i en skog når jeg går ut på balkongen. 

Dessuten er jeg nysgjerrig på hvordan høsten blir - hvorvidt det blir en ny smitteoppblomstring, hvor lang tid det tar før det er tilrådelig å ta t-banen til sentrum for å gå på jobb. Det sier vel ganske mye om meg at jeg synes hjemmekontor og en tilværelse hvor jeg knapt nok ser folk (litt familie og noen nødvendige turer på butikken) er fullstendig uproblematisk.Sminkekoster og paletter har knapt nok vært brukt siden mars, neglelakk har hverken vært påført eller fjernet. Jeg har ikke bakt en eneste kake. Livet er definitivt anderledes, men jeg priser meg lykkelig for at jeg har en jobb, et hjemmekontor og en personlighet som så til de grader fungerer når ting er som de er.